I juli har vi åpne omvisninger.
Hjertelig velkommen til Industriveien 6 på Østerhus i Grimstad.

Turen tar mellom 1,5 – 2 t. Oppmøte 5 min før omvisning. 
Guidet tur med smaking: kr 495,- pr. pers. (Sjåføren din betaler halv pris og får alkoholfri drikke).  
Booking av billetter her:

https://www.visitnorway.no/reisemal/sorlandet/grimstad/event-grimstad/det-norske-brenneri%3A-guidet-omvisning/419911/

Det kan også avtales egne gruppeomvisninger på 10 – 25 personer. Kontakt richard@detnorskebrenneri.no eller telefon 90 99 70 38. Omvisningen kan tas på norsk og engelsk ved etterspørsel, men skal det være kun engelsk må man booke egen gruppeomvisning. 

Trenger du buss fra Grimstad sentrum, så kan du ta buss nr. 101 mot Grimstad Sør fra Odden til Østerhus industriområde. Du får mer informasjon og avgangstider på www.akt.no. Det er også mulig å bestille drosje: tlf. 07000 eller www.itaxi.no/.

 

Historien om det Norske Brenneri er også historien om en kar som lå klar i startblokkene da produksjonsmonopolet for brennevin ble opphevet i 2005. Ole Puntervold het mannen som aldri ga opp. Han startet Agder Brenneri, som senere ble til Det Norske Brenneri – i dag Norges nest største produsent av brennevin.

Monopolet på produksjon av alkoholholdige drikkevarer ble avviklet 1. juli 2005, og allerede i september samme år var Agder Brenneri i sving med prøveproduksjon. Destillasjonsapparat var kjøpt inn fra velrennomerte Arnold Holstein i Tyskland – der vi på den tiden fant ikke mindre enn 20.000 brennerier på størrelse med Agder Brenneri (eller større).

Destilleri – i Norge?

Nå var ikke Norge kjent som «landet med de mange destillerier», og mens Puntervold kurset seg i Hohenheim, lurte en brennerieier fra Bayern på hva nordmannen gjorde der; «Norge var jo dekket av is og var følgelig et sted der ingen destillérbare ting kunne gro».

– Jeg fortalte om varme somre med fantastisk frukt og bær som resultat, noe han sikkert hadde vondt for å tro, forteller Puntervold.

Det Norske Brenneri

Vi hopper fram til 2011. Odd Johan Nelvik, redaktør i Se og Hør, hadde funnet ut at det var på tide å finne nye utfordringer. Som han selv sier:

– Journalistikk kan føre til hva som helst, bare man slutter i tide! Brennevin var tingen. Det Norske Brenneri så dagens lys. Målet var å lage en akevitt som ikke smakte som de veletablerte med oppskrifter fra «attenhundreogdentid». Resultatet – ved hjelp av Puntervold – ble en ny nasjonalskatt; Arvesølvet.

Lanseringen var ikke helt etter «boken» – der en lanserer et nytt produkt på Vinmonopolet – og så håper det beste. Her satset nykommeren på HORECA (hotell, restaurant og catering) og fikk akevitten inn i hyllene på barene. Dette var en lur strategi og siden har det gått en vei – oppover.

– Hva skal gå i arv til våre sønner og døtre? Vi vil etterlate mer enn bare glinsende bestikk. Vi vil gi noe ekte, med de aller beste råvarer. Fra dalen der solen går ned. Fra knausen der vi fant løvetann. Fra den lille vannstrømmen fra fjellet, som kom helt fra den smeltende snøen på toppen. Det er oss en stor ære, og et like stort ansvar, å destillere noe som er verdig fremtiden. Slik beskrives Arvesølvet av Grimstadbrenneriet.

Fem elementer

Vi hopper videre til 2021. Det Norske Brenneri er nummer to blant brennevinsprodusentene i Norge. Strategien fra 2011 har båret frukter. Nye produkter kommer på løpende bånd, Det Norske Brenneri vinner stadig anbud hos Vinmonopolet, både på gin og akevitt. Hva er hemmeligheten?

– Norsk akevitt trenger minst fem elementer for å havne i gruppen «premium spirits», sier Nelvik.

Det første elementet: Ren, norsk potetsprit i ypperste verdensklasse med en mild, fruktig og voksaktig karakter.

Det andre elementet: Tradisjonelle akevittkrydder. Vi reiser jorden rundt for å få tak i de beste krydderne. Pepper fra Indonesia eller Malaysia. Vanilje fra Madagaskar eller Indonesia. Tørkede sitrusskall fra Middelhavsområdet. Korianderfrø og stjerneanis fra Kina. Klima, terroir og produksjonsteknikk avgjør hvor det beste mandarinskallet eller fennikelfrøene kommer fra. Pepper’n gror ikke hvor som helst, og det gjør ikke de andre krydderne heller, smiler Nelvik.

Det tredje elementet: Ferske, grønne vekster.

– Mange av de gamle og glemte medisinplantene, dyrkes ikke lenger. Her på Sørlandet er det heldigvis helt optimale vekstforhold for de glemte sortene. Og derfor gjør vi som de gamle munkene, vi holder oss med egen urtehage, som ligger et lite steinkast fra Brenneriet. I urtehagen finner vi blant annet spansk kjørvel som har lakrissmak, balsam, abrodd, vinrute, kvann og flere typer malurt. Hagen har også seks forskjellige typer mynte, og en del av vekstene er planter som vanligvis ikke dyrkes på friland.

– Urtene høstes på formiddagen og legges på norsk potetsprit samme ettermiddag her hos oss. Dermed er alle de ferske, friske smakene fullstendig intakte, forteller master blender ved Det Norske Brenneri, Jon Bertelsen. Det er hans nese og kunnskap som er avgjørende for mange av suksessene som er skapt de siste årene.

På grunn av klimaet er det få steder på kloden hvor urter og bær har slik smak og aroma som i Norge. Det Norske Brenneri bruker også økologiske urter fra skog og fjell.

Det fjerde elementet: Fatmodning.

– De aller beste eikefatene kommer ikke rullende av seg selv. Å skaffe disse krever en god relasjon med de beste tønnemakerne i Frankrike og de beste vinhusene i Spania og Frankrike. Vi må også ta med Madeira. Påvirkningen fra fatet utgjør gjerne over halvparten av smaken i en norsk akevitt, og må derfor velges med omhu, forteller Bertelsen.

Det femte elementet: Tid!

– Mange av akevittene våre har fått både norske og internasjonale priser for kvaliteten sin og for å få til dette trenger en tid – både til produktutvikling og lagring. I dag er vi kanskje mest kjente for håndverksproduktene; akevittene Arvesølvet med 24 måneder på fat, Arvesølvet Helt Klar, Arvesølvets serie med Single Cask-akevitter – i tillegg til selgere som Villmarksakevitten og Hellstrøm. I 2015 kom vi med den første whiskyen vår. En whisky trenger tid – minimum tre år på fat for at produktet skal få kunne kalles whisky. Den første whiskyen fikk navnet Eiktyrne, og den har etter hvert blitt til en serie med norsk maltwhisky, der Eiktyrne Quadruple Batch II er det siste tilskuddet. Norges første single malt kom i 2012, og her var det Ole Puntervold som skrev norsk brennevinshistorie, forteller Nelvik.

En ginrevolusjon

I 2015 lanserte Det Norske Brenneri den første ginen.

– Vi kunne valgt den enkle veien, det vil si å lage en gin etter god, gammel engelsk oppskrift. Det ville vært trygt, og brennevinet ville føyd seg inn i rekken av «grei» gin, men heller ikke noe mer.